FEVRIER
En kvinne sa en gang til en mann
elsk meg
jeg vil alltid huske deg
elsk meg glem min skjebne
den sammensukne jenta
med en svart skygg på ryggen
har ikke ord
for det hun sier med øynene
Une femme dit un jour à un homme
aime-moi
je penserai toujours à toi
aime-moi oublie mon sort
la gamine qui s’est blottie
une ombre noire sur le dos
ne possède pas de mots
pour ce qu’elle dit avec les yeux
÷÷÷÷÷÷÷÷
Du er fjern
av og til skriver jeg brev til deg
for å holde liv i deg
må jeg øse av min kjærlighet
til andre
Tu es loin
de temps en temps je t’écris une lettre
pour te maintenir en vie
je dois puiser dans mon amour
pour d’autres
÷÷÷÷÷÷÷÷
Håret elektrisk i kulden
pusten tørr og salt
vinterens hjerte er iskaldt
uten sammenligning
Cheveux électriques dans le froid
haleine sèche et salée
le cœur de l’hiver est de glace
rien ne peut s’y comparer
÷÷÷÷÷÷÷÷÷
MARS
Bare en detalj
skriver du
kragen
straks blir jeg stor
straks er jeg Venus-vinden
mellom genseren og huden
la meg få trenge inn
og sette merke
Un seul détail
écris-tu
le col
aussitôt je suis grande
aussitôt vent de Vénus
entre pull et peau
laisse-moi entrer me faufiler
poser ma marque
÷÷÷÷÷÷÷÷÷
Jeg er din hemmelighet
det er allerede for sent
å ikke velge
klokka ti
Corellis nøyaktighet fyller rommet
hver enhet en ensomhet
i bevegelse
Je suis ton secret
il est déjà trop tard
pour ne pas choisir
dix heures
l’exactitude de Corelli emplit la pièce
chaque unité est une solitude
en mouvement
÷÷÷÷÷÷÷÷÷
Fra den ene dagen til den neste
ingen forandring å spore
i mars-treets krone
men med de nakne grenene
forventer jeg at noe skal skje
det som er skal bli synlig
D’un jour à l’autre
aucune trace de changement
dans la couronne de l’arbre de mars
mais avec les ramures nues
j’attends un avènement
ce qui est sera visible
÷÷÷÷÷÷÷÷÷
Ondskapen finnes
skrev jeg
selv om jeg ikke ser den
fra kjøkkenvinduet
barn risser paradis på asfalten
jeg kaster vinterkåpen for tidlig
jeg må gjenta det
sakte
ondskapen finnes
Le mal existe
ai-je écrit
même si je ne le vois pas
par la fenêtre de ma cuisine
marelle d’enfants tracée sur l’asphalte
je jette trop tôt mon manteau d’hiver
je répète il le faut
à voix basse
le mal existe
÷÷÷÷÷÷÷÷÷
OCTOBRE
I morges
løftet ikke himmelen fra gaten
men sola skar igjennom
under føttene : samtidig
noe avsluttet
og nytt
Ce matin le ciel
ne s’est pas levé de la rue
mais le soleil a percé
jusque sous mes pieds : à la fois
une chose est finie
une autre est encore neuve
÷÷÷÷÷÷÷÷
Jeg trenger ensomheten
sa kvinnen in filmen vi så
jeg trenger ikke ensomhet
slik du trenger meg
J’ai besoin de solitude
disait-elle dans le film que nous avons vu
je n’ai pas besoin de solitude
autant que tu as besoin de moi
÷÷÷÷÷÷÷÷
Du sier at du elsker meg
samtidig mener du
at jeg alltid er så intellektuell
den du elsker
står i forhold til deg selv
Tu dis que tu m’aimes
et en même temps tu trouves
que je suis toujours tellement intellectuelle
celle que tu aimes
n’existe que par rapport à toi
÷÷÷÷÷÷÷÷
Hvilke minutter er vesentlige
jeg vil kjenne hvert minutts tomhet
briste i blodet
Jeg venter alltid
derfor finnes det ingen overraskelsen
men å kjenne det forutgående
gjennomstrømmes av mening
jeg ser det slik
det er tidens gåte
at den er selvforklarende
Quelles minutes sont essentielles
je veux sentir le vide de chacune
éclater dans mon sang
Comme j’attends sans cesse
rien ne me surprend
mais sachant ce qui précéda
la pensée afflue
et je le vois bien
l’énigme du temps
c’est qu’il se transfigure lui-même
Traductions inédites d’Anne-Marie Soulier














