FEVRIER

 

En kvinne sa en gang til en mann
elsk meg
jeg vil alltid huske deg
elsk meg glem min skjebne

den sam­men­su­kne jenta
med en svart skygg på ryggen
har ikke ord
for det hun sier med øynene

 

Une femme dit un jour à un homme
aime-moi
je penserai tou­jours à toi
aime-moi oublie mon sort

la gamine qui s’est blottie
une ombre noire sur le dos
ne pos­sède pas de mots
pour ce qu’elle dit avec les yeux

 

÷÷÷÷÷÷÷÷

Du er fjern
av og til skriv­er jeg brev til deg
for å holde liv i deg
må jeg øse av min kjærlighet
til andre

 

Tu es loin
de temps en temps je t’écris une lettre
pour te main­tenir en vie
je dois puis­er dans mon amour
pour d’autres

÷÷÷÷÷÷÷÷

 

Håret elek­trisk i kulden
pusten tørr og salt

vin­terens hjerte er iskaldt
uten sammenligning

 

Cheveux élec­triques dans le froid
haleine sèche et salée

le cœur de l’hiver est de glace
rien ne peut s’y comparer

 

÷÷÷÷÷÷÷÷÷

MARS

 

Bare en detalj
skriv­er du
kragen

straks blir jeg stor
straks er jeg Venus-vinden
mel­lom genseren og huden

 

la meg få trenge inn
og sette merke

Un seul détail
écris-tu
le col

 

aus­sitôt je suis grande
aus­sitôt vent de Vénus
entre pull et peau

laisse-moi entr­er me faufiler
pos­er ma marque

 

÷÷÷÷÷÷÷÷÷

Jeg er din hemmelighet
det er allerede for sent
å ikke velge

 

klok­ka ti
Corel­lis nøyak­tighet fyller rommet
hver enhet en ensomhet
i bevegelse

Je suis ton secret
il est déjà trop tard
pour ne pas choisir

 

dix heures
l’exactitude de Corel­li emplit la pièce
chaque unité est une solitude
en mouvement

÷÷÷÷÷÷÷÷÷

 

Fra den ene dagen til den neste
ingen foran­dring å spore
i mars-treets krone

men med de nakne grenene
for­ven­ter jeg at noe skal skje
det som er skal bli synlig

 

D’un jour à l’autre
aucune trace de changement
dans la couronne de l’arbre de mars

mais avec les ramures nues
j’attends un avènement
ce qui est sera visible

 

÷÷÷÷÷÷÷÷÷

Ond­skapen finnes
skrev jeg
selv om jeg ikke ser den
fra kjøkkenvinduet
barn riss­er par­adis på asfalten
jeg kaster vin­terkåpen for tidlig

 

jeg må gjen­ta det
sakte
ond­skapen finnes

Le mal existe
ai-je écrit
même si je ne le vois pas
par la fenêtre de ma cuisine
marelle d’enfants tracée sur l’asphalte
je jette trop tôt mon man­teau d’hiver

 

je répète il le faut
à voix basse
le mal existe

÷÷÷÷÷÷÷÷÷

 

OCTOBRE

I morges
løftet ikke him­me­len fra gaten
men sola skar igjennom

 

under føt­tene : samtidig
noe avsluttet
og nytt

Ce matin le ciel
ne s’est pas levé de la rue
mais le soleil a percé

 

jusque sous mes pieds : à la fois
une chose est finie
une autre est encore neuve

÷÷÷÷÷÷÷÷

 

Jeg trenger ensomheten
sa kvin­nen in fil­men vi så

jeg trenger ikke ensomhet
slik du trenger meg

 

J’ai besoin de solitude
dis­ait-elle dans le film que nous avons vu

je n’ai pas besoin de solitude
autant que tu as besoin de moi

 

÷÷÷÷÷÷÷÷

Du sier at du elsker meg
sam­tidig men­er du
at jeg alltid er så intellektuell
den du elsker
står i forhold til deg selv

 

Tu dis que tu m’aimes
et en même temps tu trouves
que je suis tou­jours telle­ment intellectuelle
celle que tu aimes
n’existe que par rap­port à toi

÷÷÷÷÷÷÷÷

 

Hvilke min­ut­ter er vesentlige

jeg vil kjenne hvert min­utts tomhet
briste i blodet

 

Jeg ven­ter alltid
der­for finnes det ingen overraskelsen

men å kjenne det forutgående
gjen­nom­strømmes av mening

 

jeg ser det slik
det er tidens gåte
at den er selvforklarende

Quelles min­utes sont essentielles

 

je veux sen­tir le vide de chacune
éclater dans mon sang

Comme j’attends sans cesse
rien ne me surprend

 

mais sachant ce qui précéda
la pen­sée afflue

et je le vois bien
l’énigme du temps
c’est qu’il se trans­fig­ure lui-même

 

 

Tra­duc­tions inédites d’Anne-Marie Soulier

[print-me]